Vet du hva de sier om deg?

Samtalen i sosiale medier går døgnet rundt og sannsynligheten er stor for at noen snakker om deg, det være seg virksomheten du jobber for, merkevaren, eller andre tema som er relevant.

Jeg og flere og flere med meg forventer dessuten at du er til stede på nett, svarer og følger opp henvendelser på linje med andre kommunikasjonskanaler. Jeg tar det (nesten) for gitt.

Start i dag

Hvis du ikke systematisk følger med på nettsamtalen i dag, er det ikke et sekund for tidlig å begynne nå.

I løpet av få minutters innsats kan du få en oversikt over hva folk sier om deg. Er nettbrukerne opptatt av det samme som ledelsen mener er viktig? Er folk positive, negative eller – muligens enda verre – likegyldige?

Du kan til og med oppdage at det ikke er noen, eller svært få der ute som snakker om deg. I så tilfelle er det sannsynligvis andre tiltak enn sosiale medier-overvåking du må prioritere først.

Hva vil du vite?

Hvordan kommer du i gang med å lytte til samtalen på nett? Og hva gjør du hvis du har lite – eller null – budsjett, eller er alene om kommunikasjonsansvaret?

Vet du hva du vil vite mer om, det vil si hvilke søkeord og begreper du vil følge med på, er det et godt sted å starte. Er noe av dette definert i den overordnede strategien, kommunikasjonsstrategien eller i forbindelse med tradisjonell medieovervåkning allerede? Det er også viktig å identifisere mer digitale søkeord som profilnavn i sosiale medier og relevante nettadresser.

Mangler du dette utgangspunktet, kan en intern idédugnad være nyttig.

Slik kommer du i gang

Har du ikke fulgt med på nettsamtalen i særlig grad før, er Twitter en god start. Årsaken er først og fremst at twitterbrukerne stort sett holder samtalen gående i all offentlighet. Du kan dermed sette i gang med overvåkningen her og nå, du trenger ikke en gang å være registrert som bruker.

Bruk Twitters søkefelt eller gå inn på søkesiden, skriv inn søkeordet/-ene og utfør søket. Er du registrert bruker kan du umiddelbart lagre søket i din profil eller abonnere på dette søket som en RSS-strøm. Søkene oppdateres automatisk i det øyeblikket noen nevner et av søkeordene dine.

Legg merke til at Twitters søk støtter bruk av søkeoperatorer som OR og AND. Et tenkt eksempel av relevans for Kommunikasjonsforeningen kan være dette: kommunikasjonsforeningen OR prprat OR komforeningen

Selv om du får oversikt over det som foregår uten å logge inn, vil jeg anbefale å være registrert bruker. En annen fordel med innlogging er listefunksjonen, hvor du kan bygge egne lister der du kan følge ekstra med på tvitrere du er spesielt interessert i.

Er Twitter spesielt viktig for deg, finnes det for øvrig et stort utvalg tjenester som lar deg følge med og analysere det meste relatert til twittersfæren.

Aktivitet på Facebook-sider

På Facebook er tilnærmingen en annen, blant annet fordi søkefunksjonen per i dag ikke er særlig god. Dette vil sannsynligvis bedre seg merkbart når Social Graph-søk rulles ut snart.

Administrerer du en Facebook-side, kan du bli varslet på e-post eller via RSS om aktiviteter på selve siden – slik som innlegg på veggen og kommentarer. Et eksempel på en tjeneste som gir deg noe av det samme er HyperAlerts. Denne norskutviklede tjenesten tilbyr e-postvarsling om aktivitet på Facebook-sider, men fordelen er at du også kan følge med på sider du ikke administrerer selv.

Systematisk tilnærming

For å komme et steg videre, lønner det seg å systematisere nettovervåkningen. Det finnes en rekke skreddersydde tjenester som lar deg følge med på nettsamtalen på Facebook, Twitter og andre tjenester. HootSuite har for eksempel nyttig grunnfunksjonalitet i gratisversjonen. Her følger du enkelt med på samtalen i flere sosiale medietjenester samtidig. I tillegg kan du publisere innhold til de samme nettjenestene – her og nå, eller tidspunkt fram i tid. HootSuite er dessuten tilrettelagt for deling med kolleger.

Sosiale medier-skrivebord

En annen måte å bygge opp et system for overvåking, er å opprette en egen arbeidsflate for sosiale medier – et «sosiale medier-skrivebord». Det kan du gjøre i nettbaserte gratistjenester som Google Reader eller Netvibes. Fordelen med dette er at du har mer kontroll over hva du vil vektlegge og hvordan du vil bygge det opp.

I Netvibes, som jeg bruker, legger du inn RSS- eller nettadresser til for eksempel Twitter-søk og Google Alerts manuelt, eller bruker et av de mange småprogrammene (widgets) som er innebygget i tjenesten. Mitt sosiale medier-skrivebord i Netvibes er hovedsakelig en miks av søk i relevante nettjenester og småprogrammer som overvåker aktuelle nettprofiler. Du kan også her dele innholdet med andre.

Jeg foretrekker et mer manuelt oppsett à la det Netvibes representerer framfor skreddersydde gratistjenester, men det kan muligens skyldes at jeg begynte å eksperimentere med dette før jeg oppdaget verktøy som HootSuite. Ulempen med en slik «hjemmesnekret» løsning er at virksomheten gjør seg mer avhengig av ildsjeler med spesiell interesse for web og sosiale medier enn ved bruk av verktøy som HootSuite.

Hvilke (gratis)tjenester bruker du til å lytte og delta i nettsamtalen?

Blogginnlegget er først publisert på PRprat.no 29. januar 2013

Tagged with: , , ,
Posted in nettredaktør

Internsøket hjelper deg til bedre kommunikasjon

Digitale kanaler som nettsteder og intranett blir bare mer og mer viktig. Men, vet du hva kundene dine er ute etter når de bruker nettstedet, eller hva kolleger leter etter på intranett? Den interne søkemotoren gir deg svar du har nytte av i kommunikasjonsarbeidet – både her og nå, og på lengre sikt.

Har du ikke analysert hvilke søkeord og -fraser som er mest brukt i den interne søkemotoren før, bør du prøve det nå. I løpet av få minutter lærer du hva brukerne er mest interessert i, ikke bare hva de hevder å være interessert i når de for eksempel svarer på spørreundersøkelser eller deltar i fokusgrupper.

Uavhengig av hvilket statistikkverktøy du bruker i nettløsningen eller på intranett, skal du kunne hente ut data fra internsøk herfra. I Google Analytics, som jeg har kjennskap til, finner du for eksempel dette under menyvalget «innhold» og deretter «nettstedsøk».

Merk at målingen ikke fungerer uten at du aktivt har aktivert dette i Google Analytics-innstillingene. Finner du ingen data, må du aktivere sporing av internsøket selv.

Bruk tid på toppsøkene

Skjermbilde fra søkeordsstatistikk i Google Analytics

Intern søkeordsstatistikk viser hva brukerne er opptatt av. Skjermbilde fra Google Analytics 5.11.2012.

For å starte enkelt, kan du begynne med de ti mest brukte søkeordene den siste måneden og det siste året. Du vil sannsynligvis allerede her se noe som peker seg ut, for de 2-3 første plassene i søkeordslisten utføres som oftest av betraktelig flere brukere enn nedover på listen. Bruk tid på disse først.

Start med det mest brukte søkeordet. Hvilke treff gir dette i internsøket? Er treffene relevante, eller ser det tilfeldig ut? Spesielt må første treff være tydelig og relevant. Hvis denne enkle testen ikke gir et tilfredsstillende resultat, har du allerede nå en oppgave å jobbe med. På få minutter kan du sannsynligvis forbedre dette første treffet såpass mye at det gir en merkbart bedret brukeropplevelse.

Sørg først for at søketreffets tittel og kortfattede beskrivelsestekst presist forteller hva slags innhold dette er. Deretter går du gjennom og eventuelt redigerer innholdet på siden brukerne kommer til via søketreffet.

Dette er et eksempel på enkle grep med umiddelbar effekt du kan gjøre med utgangspunkt i søkeordsstatistikken. Gjenta testen for flere søkeord; for mange nettsteder og intranett kommer du langt med å konsentrere deg om de 10-20 mest brukte søkeordene.

Og husk å gjenta denne øvelsen med jevne mellomrom for å sikre at internsøket er nyttig for brukerne!

Kategorisering av søkeordene

Vil du analysere flere søkeord enn dette, for eksempel topp 100, kan du vurdere å slå sammen søkeord som ligner på hverandre. I tillegg kan det være nyttig å sortere søkeordene i noen få hovedkategorier, hvis du ser det er generelle mønstre som går igjen.

I analysen av nettstedet jeg jobber med, Helsebiblioteket.no, har vi organisert søkeordene i kategorier på denne måten. Allerede for de 10-20 mest brukte søkeordene ser vi klare tendenser som gjør at en enkel kategorisering er hensiktsmessig for å kunne bruke dataene til planlegging og forbedringsarbeid.

Grovt sett kan vi sortere søkene på Helsebiblioteket.no i tre hovedkategorier: Helsefaglige ord som en sykdom eller diagnose, søk relatert til legemidler og søk etter spesifikke kunnskapskilder som oppslagsverk og tidsskrifter.

Hvorfor søker brukerne?

Du må også stille spørsmål ved hvorfor mange brukere søker etter akkurat dette innholdet. Kan det være fordi det er vanskelig å finne fram på nettstedet? Usynlig i Google? Er det vanskelig å navigere seg fram via menyer og andre navigasjonselementer? Husk at det heller ikke er usannsynlig at brukerne faktisk er interessert i andre ting enn det virksomheten ønsker å framheve på nettstedet.

En annen type data som også hjelper deg til å kommunisere bedre, er hvilke sider det gjøres mest søk fra. Er det hovedsiden? I så fall, hva kan du forbedre for å gjøre inngangene til innholdet herfra tydeligere? Kan du framheve innholdet som søkestatistikken viser er mest etterspurt?

Du kan også følge sporet fra søk i eksterne søkemotorer som gir trafikk til nettstedet. Hvis mange søker etter noe i Google som gir treff på en bestemt landingsside på nettstedet, bør du ta en grundig gjennomgang av det brukerne finner her. Svarer innholdet godt på det brukerne har søkt etter? Søker mange videre etter det samme i internsøket fra denne siden, er det neppe et godt tegn.

Varierer søkeordene i løpet av året? Bruk det til å tilpasse kommunikasjonsplanen til kalenderen. Ifølge Netlife Researchs blogg iAllenkelhet bruker for eksempel Skatteetaten søkeordstatistikk som datagrunnlag i sin kommunikasjonskalender.

Flere bruksområder

Et viktig poeng å ta med seg, er at dataene fra internsøkstatistikken også er nyttig for andre arenaer enn bare nettløsninger. Viser statstikken fra intranettet at mange kolleger leter etter en spesiell PowerPoint-mal? Gjør den tilgjengelig med ett klikk på den enkeltes datamaskin. Er det mange søk som handler om hvordan reiseregninger skal fylles ut? Tilby kurs til dem som trenger det.

Analyse av internsøk har altså mange nyttige bruksområder i kommunikasjonsperspektiv. De mest brukte søkeordene forteller deg rett og slett hva kundene er opptatt av og hva slags hensikt de har når de bruker nettstedet. Etter min mening er dette relevant for virksomhetens generelle kommunikasjonsstrategi også, ikke bare for webstrategi og nettstedsforvaltning.

På intranett kan du bruke søkeordsstatistikken som en temperaturmåler for å oppdage hva de ansatte er opptatt av. Kanskje det akkurat nå er mange som søker etter informasjon om arbeidstid i romjula?

Del gjerne dine tips til hvordan vi kan bruke intern søkestatistikk til å forbedre nettløsninger og virksomhetens kommunikasjonsarbeid generelt!

Blogginnlegget er først publisert på PRprat.no 5. november 2012

Tagged with: , , , , ,
Posted in nettkommunikasjon

Kommuniser helhetlig på alle flater

Jobber du systematisk med hele brukeropplevelsen i forbedrings- og utviklingsprosjekter? Hvis ikke, kan tjenestedesign være verktøyet du trenger.

Se for deg at du er i kontakt med helsetjenesten, for eksempel time hos en spesialist. Først får du en henvisning fra fastlegen. Etter noen dager får du et brev fra sykehuset om når du har fått time, hvor du skal møte opp, hvordan du kommer deg dit, opplysninger om undersøkelsen og kontaktinformasjon til klinikken. Dagen før ringer du klinikken for å finne ut mer om undersøkelsen. Helsesekretæren du snakker med anbefaler deg å lese mer på klinikkens nettsider. Noen minutter før timen henvender du deg i resepsjonen og blir anvist til venterommet. Du følger skiltingen og setter deg ned for å vente. På et bord ved siden av finner du en brosjyre om tilstanden du skal undersøkes for og leser denne mens du venter på å bli ropt opp.

Eksempelet kunne like gjerne handlet om andre typer tjenester, som en flytur, innsending av en søknad til en offenlig etat eller kjøp i en butikk.

Mange kommunikasjonskanaler

En kunde eller en bruker forholder seg til mange kanaler. Alt fra utseende, tone og språk i et brev, utforming av virksomhetens fysiske lokaler til hvordan nettstedet og andre digitale flater framstår, utgjør helheten i virksomhetens kommunikasjon.

Det holder ikke å tilby pent designede brosjyrer hvis de som tar telefonen aldri kan hjelpe. Et velfungerende nettsted hjelper lite hvis virksomheten sender ut brev brukerne ikke forstår.

Med andre ord må du løfte blikket og se helheten i det virksomheten tilbyr. God kommunikasjon og godt omdømme avhenger av at hele virksomheten trekker i samme retning, og brukerne kjenner seg igjen uavhengig av hvilken kommunikasjonskanal de er i kontakt med.

Som passasjer på Flytoget er du innom mange kontaktpunkter før, under og etter selve togturen. Samlet gir kontaktpunktene en helhetlig brukeropplevelse – kundereisen. Foto: Flytoget

Helhetlige brukeropplevelser

Hvordan kan vi få bedre kunnskap om helheten i kommunikasjonen vår? Tjenestedesign – også kalt servicedesign – er en metode som i utgangspunktet er myntet på prosjekter innen industri- og interaksjonsdesign, men metoden representerer også en tankegang vi kommunikatører kan lære av.

Tjenestedesign handler om å skape helhetlige brukeropplevelser gjennom planlegging av tjenester og organisering av kunder, infrastruktur og kommunikasjon.

Grunntanken er å sikre god informasjonsdeling og få alle i et utviklings- eller redesignprosjekt til å arbeide mot et felles mål. Tjenestedesign vektlegger systematisk alle kontaktpunkter eller kontaktflater en bruker kan møte, ikke bare nettstedet eller mobilapplikasjonen. For eksempel bør måten nettstedet designes på samkjøres med hvordan vi møter kundene i våre lokaler, på telefon eller i skriftlig kommunikasjon. Alle kontaktpunkter ses på som deler av en helhet, gjerne kalt «kundereisen».

På mange måter kan du si det handler om å gi virksomheten én stemme, som er lett gjenkjennelig uavhengig av hvor brukerne møter virksomheten.

Tjenestedesign relevant

Som kommunikatør trenger du neppe å spesialisere deg innen tjenestedesign, men det vil definitivt være nyttig med en grunnleggende forståelse av metoden. Har du en idé om når tjenestedesignkompetanse er relevant, vil det blant annet kunne øke din bestillerkompetanse i ulike typer kommunikasjonsprosjekter.

Norske fagmiljø er i ferd med å omfavne tjenestedesign og du vil nok få flere muligheter til å dykke dypere ned i temaet framover. For eksempel arrangerte Faggruppen for webkommunikasjon i Dataforeningen seminar med tjenestedesign på programmet 6. september. Senere i september var det workshop under Webdagene, og på designerstudiet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo kan studentene fordype seg i system- og tjenestedesign.

På Norsk designråds nettsider kan du lære mer om tjenestedesign og se eksempler på prosjekter.

Vil tjenestedesign bidra med nyttige, nye tilnærminger i kommunikasjonsprosjekter? Eller er metodikken allerede en del av kommunikatørens verktøykasse, under andre navn?

Bloggposten er først publisert på PRprat.no 4. september 2012

Tagged with: , , ,
Posted in kommunikasjon

Brukerne er sjefen din

Bloggposten er først publisert på PRprat.no 15. mai 2012

Start med brukernes behov, ikke virksomhetens behov.

Er dette noe jeg har hentet fra en webkonsulents strømlinjeformede innsalgspresentasjon? Slett ikke. Dette er første punkt i Storbritannias designretningslinjer for offentlige digitale tjenester. Tjenestene er dine og mine, ikke myndighetenes.

Tenkingen markerer et paradigmeskifte for hvordan vi må jobbe for å lykkes med digitale tjenester og kommunikasjonskanaler som for eksempel nettsider. Retningslinjene, som riktignok fortsatt er under arbeid, understreker tydelig at du ikke vil lykkes hvis det er virksomhetens interne behov som ene og alene danner grunnlaget for satsingen. Og tankegangen er like viktig uansett hvilken sektor du jobber innenfor, ikke bare det offentlige.

Verdi for brukeren

Bruk god tid på å identifisere brukernes reelle behov og mål. Foto: Government Digital Service/Open Government Licence

Kommunikatører er tradisjonelt gode på å identifisere relevante målgrupper, men det er lett å henge seg opp i hvordan vi best kan nå fram med et budskap – altså først og fremst informere eller formidle.

Som designretningslinjene tydelig understreker, er det kunden og brukeren som er sjefen i digitale kanaler. Satt på spissen er det ikke du som bestemmer hva nettstedet ditt skal brukes til, det er det brukerne som gjør. Krever sjefen din at du skal vektlegge nyheter på kommunens nettsted? Glem det. Brukerne vil ha kvalitetssikret informasjon om barnehagetilbudet og et brukervennlig, tilgjengelig søknadsskjema.

Jobb kunnskapsbasert

Hvordan går du fram for å snu digitalsatsingen fra en vektlegging av virksomhetens interne behov til brukernes?

Den ferske boka til Ove Dalen og Eirik Hafver Rønjum, Slik lykkes du endelig med innhold på nett, gjennomgår på en lettfattelig måte en rekke tiltak du bør prioritere for å lykkes på nett i Norge anno 2012. Boka kan fungere som et rammeverk og kunnskapsgrunnlag for hvordan du organiserer satsingen på digitale kommunikasjonskanaler, med spesiell vekt på forvaltning av nettsteder.

Selv om sosiale medier får mye oppmerksomhet for tida, er det for de fleste av oss på eget nettsted den viktigste digitaljobbingen bør og skal foregå. Sett i forhold til andre kanaler, er nettstedet sannsynligvis virksomhetens viktigste kommunikasjonskanal. Forvalter du nettstedet ditt på en målrettet og profesjonell måte, har du et godt utgangspunkt for også å lykkes med andre digitale tjenester og tiltak som mobilapplikasjoner og tilstedeværelse i sosiale medier.

Norske digitalretningslinjer?

I dette blogginnlegget har jeg valgt å legge vekt på brukernes behov og mål, men det er ikke dermed sagt at de ni andre punktene i Storbritannias designretningslinjer for digitale tjenester ikke er viktige. Kanskje de britiske retningslinjene vil fungere som en inspirasjon til lignende tiltak her i landet også?

Fra før har offentlige nettsteder i Norge Difis kvalitetskriterier å styre etter. Kriteriene fungerer som en sjekkliste for noe av det som utgjør grunnmuren for vellykkede nettsatsinger, men de mangler en tydelig vektlegging av hvorfor og hvordan vi utformer digitale tjenester som du og jeg har bruk for. Det handler om å jobbe kunnskapsbasert, med en tydelig forankring og organisering av web- og digitalarbeidet internt i virksomheten.

Jeg har tro på effekten av tydelige anbefalinger fra myndigheter og bransjeledere, noe kampen om å skåre flest mulig stjerner i Difis kvalitetskåring tyder på. For hvem vil ikke bli best i klassen, liksom?

Blant andre ble fornyingsminster Rigmor Aasrud gjort kjent med britenes forbilledlige 10-punktsliste for digitale tjenester under NEO2012-konferansen i april. Som britene selv forklarer, er sannsynligheten stor for at vi vil følge retningslinjer som tydelig er til hjelp for oss, som er enkle, tydelige og tilrettelagt for gjenbruk og deling. Omfattende PDF-dokumenter vil ingen lese eller bruke.

Tar norske myndigheter utfordringen? Look to Britain!

Bloggposten er først publisert på PRprat.no 15. mai 2012

Tagged with: , , ,
Posted in nettkommunikasjon

Wikipedia – viktigere enn du tror

Bloggposten er først publisert på PRprat.no 7. februar 2012.

Sjekker du Google og andre søkemotorer jevnlig for å se hva du finner om virksomheten, bransjen, fagfeltet og andre relevante søkeord?

Jeg håper virksomhetens nettsted er første treff når du søker spesifikt på virksomhetens navn eller nettadresse, men hvordan ser det ut når du gjør andre relevante søk? Sannsynlighen er stor for at treff fra nettleksikonet Wikipedia innehar en av de tre første plassene.

Topp tre regjerer i søk

Analyser av Google-søk viser at 30 til 40 prosent av brukerne velger det første ikke-betalte søketreffet. Tallene faller betraktelig for plassene bak, med rundt 13 prosent av brukerne som velger andre søketreff og 10 prosent tredje. Plassene deretter blir mer eller mindre oversett av brukerne, og nesten ingen velger å bla videre til neste side i søketreffet.

Vend blikket mot Wikipedia

Kommunikatører generelt og kanskje konsulenter spesielt er opptatt av sosiale mediers betydning for markedsføring og dialog. Facebook og Twitter er blant nettjenestene som får suverent mest oppmerksomhet for tiden, selv om disse ikke nødvendigvis er de viktigste arenaene for akkurat din virksomhet. For eksempel antyder en studie av ettordssøk på 1 000 tilfeldige substantiv i den britiske versjonen av Google, at Wikipedia-innhold er på første treffside i opp mot 99 prosent av søkene.

Som tallene ovenfor antyder, bør du ikke glemme eller undervurdere Wikipedias betydning i weblandskapet.

Med andre ord, Wikipedia er en viktig arena for din virksomhet og bransjen eller fagfeltet du opererer i. Det er dessuten bare å innse at brukerne kanskje heller ikke velger nettstedet ditt i det hele tatt når de er på jakt etter informasjon om det du driver med. Og det på tross av at du så inderlig vet at virksomheten din er ledende på området i Norge.

– Organisasjonen din er ikke universets midtpunkt! Brukeren er universets midtpunkt.
Gerry McGovern (2006)

Når det gjelder nettleksikon i norsk kontekst, bør du følge med på relevante oppslag i Store norske leksikon også. Det er muligens ikke like kjent at Store norske leksikon inviterer til brukermedvirkning og tilbakemelding, men du bør definitivt undersøke om virksomheten din har noe å bidra med her også.

Slik går du fram

Så hva gjør du hvis du til nå ikke i stor nok grad har behandlet Wikipedia som en viktig kommunikasjonskanal? Arranger en intern dugnad!

For å lykkes gjelder det å gjøre tiltaket så enkelt som mulig. Lag en oversikt over innholdet du i første omgang anser som mest viktig for målgruppen og virksomheten. Artikler som du mener inneholder feilopplysninger som er potensielt skadelig for omdømmet, bør du sette øverst på prioriteringslista.

Beskriv i korte trekk hvordan du redigerer og oppretter nytt innhold, og legg ved informasjon om anbefalt praksis og Wikipedias retningslinjer. Tips om nyttige verktøy som Google Translator Toolkit, som vil være til god hjelp når du oversetter Wikipedia-artikler til norsk. Framhev gjerne noen enkle «Do’s» og «Don’ts», og kanskje lager du en enkel videosnutt som viser hvordan?

Bruk intranett og andre egnede kanaler for å markedsføre dugnaden internt, og kontakt utvalgte fagpersoner du vet innehar viktig kunnskap. Kanskje du kan lokke med heder og ære på neste julebord til den mest aktive interne bidragsyteren?

Selv om det er fullt mulig å redigere anonymt, anbefaler jeg at du registrerer et brukernavn og skriver under fullt navn, spesielt hvis du skriver på vegne av en arbeidsgiver. En slik policy sikrer åpenhet og etterprøvbarhet, spesielt med tanke på artikler med en aktiv diskusjon rundt innholdet.

Leksikondugnad nytter

Et eksempel på en slik Wikipedia-dugnad ble startet i regi av mitt arbeidssted Helsebiblioteket.no i 2008. Emnebibliotek psykisk helse rekrutterte fagfolk til å forbedre et utvalg artikler om psykisk helse og rus.

Effekten lot ikke vente på seg. Bruken av artiklene ble nær doblet fra august 2008 til januar 2009.

I 2009 fikk en gruppe stipendiater ved Universitetet i Bergen formidlingspoeng for å skrive i Wikipedia.

I skrivende stund er det mer enn 325 000 artikler i bokmålsutgaven av Wikipedia, 77 000 i nynorskversjonen og litt over 4 000 i den samiske. I motsetning til de pent brukte leksikonene du hadde i bokhylla da Wikipedia så dagens lys for 11 år siden, er det plass til «ubegrenset» med innhold i nettleksikonene.

Hva med deg?

Skjermbilde fra oppslaget om informasjon og samfunnskontakt i bokmålsversjonen av Wikipedia 9.3.2012.

I tillegg til artikler som er interessante for arbeidsgiveren din, inneholder nettleksikonet sannsynligvis mye du har personlig innsikt i. Et Wikipedia-søk relatert til for eksempel kommunikasjonsfaget og -bransjen gir treff av heller ymse kvalitet.

Kanskje det er akkurat deg (og deg) som sitter inne med kunnskap som raskt kan heve kvaliteten på oppslaget om informasjon og samfunnskontakt? Eller har du særlig innsikt i krisekommunikasjon eller samfunnsansvar?

Hvem vet, med gode oppslag relatert til kommunikasjon og PR i Wikipedia, kan vi kanskje forvente mer kunnskap om faget og bransjen blant norske journalister også?

Bloggposten er først publisert på PRprat.no 7. februar 2012.

Tagged with: , , , , ,
Posted in nettkommunikasjon

Blog archive

Email updates

Enter your email address:

By FeedBurner