Mobile sites requires prioritising

Mobilfrokostforedrag

A mobile device at a mobile seminar. Photo: Hans Petter Fosseng

I attended an interesting breakfast seminar about the Mobile Web hosted by Netlife Research in Oslo 2 November. Eirik Hafver Rønjum, Senior Usability Specialist at Netlife Research, started a discussion on the concept of «mobile» in «Mobile Web». If you use a laptop on a train, is it mobile? When you use your smartphone in bed, is that mobile? According to Rønjum a desktop on a train definitely is mobile use, the smartphone in bed isn’t (or sitting on the toilet, for that matter). Mobile is context, not device.

It is an interesting standpoint indeed. Traditionally we think of devices – mobile phones and tablets – when the Mobile Web is discussed. If you think of mobile as a concept for users «on the go», you need to prioritise core content differently than you’d do thinking about devices alone. Mobile should provide content and services suited for quick response and whatever your spesific target groups needs in a mobile context. You’d might want to consider location spesific services too, if your content is relevant in a local context.

In any case it’s recommended to design for mobile first. It’s easier to scale up than to scale down, and a mobile first approach forces you to prioritise core content first – which is essential on smaller screens and slow connections.

A good place to start is the site’s user statistics (eg. Google Analytics) to see which screen sizes you should optimalise your site and content for. If you’ve got a noteable percentage of users with smaller screens than the previous «gold standard» 1024 x 768 desktop, you’d know what to prioritise from now on and forward.

According to Jakob Nielsen there’s actually not that different working with content for mobile users than desktop. As Nielsen puts it desktop copywriting must be concise, but mobile copywriting must be even more concise. Summarised it all comes down to reduce secondary information and services. Having said that Nielsen do recommend that mobile sites should have even fewer features than the desktop site.

To summarise, what works on the desktop doesn’t necessarily work on mobile – and vice versa. Luke Wroblewski recommends you to think about what mobile is uniquely good at and align it with the needs of your users.

Posted in online communication | Tagged , | Leave a comment

Nettkommunikasjon for bedre helse

Denne bloggposten ble først publisert på PRprat.no 24. oktober 2011.

Det begynner å bli lenge siden jeg ble vant til å gjøre alle banktjenester på Internett – hvor jeg vil og når jeg vil. Jeg kan heller ikke huske sist jeg var innom et reisebyrå for å få tips om reisemål eller bestille flybilletter og overnatting. Slike ting er blitt så selvsagte å fikse på nett at jeg ikke tenker over det lenger. Og like naturlig: toveiskommunikasjon med kjente og ukjente personer eller profesjonelle virksomheter.

Naturlig nettliv

En rivende utvikling de siste 10-15 årene med basis i informasjons- og kommunikasjonsteknologi, ligger bak de raske endringene som har gjort at nettlivet på mange måter er like viktig for mange nordmenn som det «vanlige», fysiske livet. De fleste bransjer og samfunnsområder prøver å henge med på denne utviklingen, noe finanstjenester, e-handel og sosiale medier er tydelige eksempler på.

Hvor er helsevesenet?

Trenger jeg derimot å kommunisere med helsevesenet, for eksempel fastlegen min, må jeg ringe innenfor gitte tidsrom, kun på hverdager. Jeg får neppe snakket med ham der og da heller. Jeg må bestille time. Og den er om to uker, hvis jeg er heldig.

I noen tilfeller er dette selvsagt en grei løsning. Men hvorfor kan jeg ikke velge å kommunisere med ham eller andre deler av helsevesenet over nettet, slik jeg har gjort på mange andre viktige områder i flere år allerede? Kanskje jeg kun trenger noen relativt enkle råd om en tilstand fastlegen min kjenner godt?

Bedre helse på nett

Nettkommunikasjon er en forutsetning for å forbedre helsekommunikasjonen i et moderne, digitalt samfunn som Norge. Via en nettjeneste kunne jeg i ro og mak ha studert kvalitetssikret informasjon legen har anbefalt, med kortfattede tekster, illustrasjoner og video. Jeg kunne når som helst sett på journalen min, for fikk jeg egentlig med meg all viktig informasjon forrige gang jeg var hos legen? Hvilke prøver tok han igjen, hva betyr prøvesvarene? Slike spørsmål kan en nettjeneste med koblinger mellom min personlige helseinformasjon og kvalitetssikret kunnskap gitt svar på.

Andre opplagte valgmuligheter i en nettjeneste ville være å bestille legetime, fornye en resept eller ha dialog med fastlegen eller annet helsepersonell. Oppfølging av svangerskap uke for uke, der du selv kan legge inn data som for eksempel vekt og koble dette opp mot data fra lege eller jordmor, er et annet eksempel hvor nettløsninger kunne bidratt til en bedre oppfølging. Og tenk hvor mye enklere det ville vært å følge opp dine pleietrengende foreldre, som bor på en annen kant av landet, hvis du hadde hatt tilgang til deres helseinformasjon og timeavtaler også?

Pasienter og helsepersonell har like behov

På den annen side befinner helsepersonell seg på mange måter i samme båt som pasienter og pårørende. Mange ønsker å kommunisere digitalt, ta i bruk digitale verktøy som kliniske oppslagsverk og ha rask tilgang til relevant helseinformasjon om pasienter. En hverdag med digital helsekommunikasjon og -informasjon som sentrale hjelpemidler, er fremdeles langt unna for helsepersonell flest – på samme måte som at det er det for pasienter og pårørende flest.

På vei mot «helse 2.0»?

Denne bloggposten er inspirert av temaer som sto sentralt på Health 2.0-konferansen i San Francisco i september. I sitt keynoteforedrag snakket Mark Smith i California HealthCare Foundation mye om at helsesektoren etter hans syn har stått på stedet hvil de siste årene, mens samfunnet ellers har utviklet seg i stort tempo.
– I alle andre bransjer enn helsesektoren ville nettløsninger som dette vært så selvsagte at du ikke hadde ofret det en tanke, sa Smith.

Vi kan velge om vi skal møte opp fysisk i banken eller ordne alt i nettbanken. Vi ønsker også å kommunisere om helse og ha enkel tilgang til kvalitetssikret informasjon på nett. Så hvorfor kan vi ikke det, i det digitale Norge anno 2011?

Denne bloggposten ble først publisert på PRprat.no 24. oktober 2011.

Posted in nettkommunikasjon | Tagged , , | Leave a comment

Rescue your Delicious bookmarks – now!

We share lots and lots of web content across various social media platforms such as Facebook, Google+ and Twitter. But if you’re like me, you’d like to preserve some of the content in a more structured manner than the ever-flowing content feed of social media networks.

Delicious still alive

Delicious på iPhone

Screenshot of my Delicious bookmarks, 18 July 2011.

To save and share links to articles, web sites and other web content of interest I’ve been using «old school» social bookmarking site Delicious for some years now. I’ve always liked Delicious for its ease of use and noiseless design, but in December last year rumours about Yahoo! closing down the service gave me and many other users sort of a wake up call.

Consequently I immediately did a back up of all my bookmarks and started a search for new ways to save and share bookmarks.

Luckily Yahoo! didn’t close down the service immediately and in May YouTube founders Chad Hurley and Steve Chen aquired Delicious from its previous owner.

Just do it!

Some time during July the transition from Yahoo! to the new owners will be finished. This means that you need to take immediate action in order to secure your Delicious bookmarks. Today, not tomorrow.

If not, your bookmarks will be lost and can’t be restored.

And it’s easy. Very easy:

  1. Log in to your Delicious account.
  2. Confirm that you let Yahoo! transfer all your bookmarks to the new owner AVOS.
  3. That’s it, really. Now you’ll be able to continue using Delicious the exact same way you’re used to.

What’s next for web content preservation?

The search for ways of saving and sharing web content in a more structured manner led me at first to Diigo, a competing social bookmarking service. Moving your bookmarks including metadata from your existing Delicious account to Diigo is straightforward, and you can actually cross-post to your Delicious account from Diigo too.

Diigo has a few advantages such as a mobile app (Android, iPad, iPhone) and an option to access your bookmarks offline – socalled «read later» functionality. Comes in handy if you’d like to read articles and blog posts on your daily commute or in other settings with an unpredictable network connection.

You can follow my shared bookmarks at both Delicious and Diigo for the time being, but I haven’t concluded what type of service I’ll use permanently for saving and sharing web content yet.

In addition to Diigo I’ve tested Instapaper a bit too, but it’s more of a read later service than a tool for preserving bookmarks. Saving and sharing web content through Evernote seems like an interesting option too. And who knows how the new kid in town Google+ will evolve?

Yet to be concluded!

Posted in social media | Tagged , , , , , | Leave a comment

Happy 5th twittersary

The microblogging service Twitter marked its fifth anniversary this week. Co-founder Jack Dorsey aka. @jack supposedly published history’s first tweet on March 21, 2006.

Twitter has launched a video to mark the occasion:

When I published my very first tweet 22 November 2007 (thanks My First Tweet), I apparently felt like a late adopter to the twittersphere. In retrospect I don’t think I was that late though, the service’s growth considered.

It took 18 months before Twitter grew to 500 000 accounts. Today 500 000 new accounts are created and users publish more than 140 million tweets a day. According to the blog NRKbeta Twitter’s considered the world’s 9th website today. In Norway 7 % of web users use Twitter every week or more.

Further reading:

Posted in social media | Tagged , | Leave a comment

Topp 10 norske kommunikasjonsblogger

Det britiske mediebyrået Cision har utarbeidet en oversikt over det de mener er Norges topp 10 for blogger innen kommunikasjon og PR.

Åttende «best»?

Ifølge denne lista, som er oppdatert 26. november 2010, er det BIs Cecilie Staude som innehar førsteplassen blant norske kommunikasjonsblogger. Undertegnedes blogg fosseng.info ligger av en eller annen grunn på 8.plass, selv om jeg ikke akkurat har oppdatert den plagsomt ofte i det siste. Forrige oppdatering var 24. oktober 2009, så hele 2010 ble faktisk et 100 prosent bloggfritt år for min del. Ikke bra.

Kriterier

Uansett ble jeg naturlig nok nysgjerrig på hvilke kriterier som ligger bak kåringen. Handler det rett og slett om at det kun er 10 kommunikasjonsblogger i Norge? Det hadde i så fall forklart hvordan min ringe blogg kunne havnet på lista…

Alexander Mason i Cision fanget opp en liten debatt i den norske twittersfæren om topp 10-lista, og han gjorde meg oppmerksom på hvilke kriterier de legger til grunn for kåringen.

Det grunnleggende kriteriet for å havne på lista er at det må være en blogg, det vil si at innholdet skal være publisert i omvendt kronologisk rekkefølge, det skal være skrevet av en eller flere identifiserbare personer og leserne skal kunne kommentere. Det er på ingen måte et krav at bloggen er under et .no-domene, men bloggen må ha sitt tydelige utspring i Norge. For å få et inntrykk av bloggens popularitet, bruker Cision en algoritme som blant annet baserer seg på innkommende lenker og antall besøkende.

Jeg vil for øvrig anta at bloggene tydelig må omhandle PR- og kommunikasjonsfag, selv om det ikke er nevnt eksplisitt i kriteriene.

Topp 10-lista

Uansett, her er lista «Topp 10 norske kommunikasjonsblogger», slik Cision ser det:

  1. Cecilie Staudes blogg
  2. FjoseBerg
  3. Sermo Consulting
  4. Komma
  5. BM-bloggen
  6. PRprat.no
  7. Webvindu
  8. fosseng.info
  9. Stigovevoll.no
  10. Suongirs blogg

Lista er altså per 26. november 2010.

Nummer 2 på lista, Johannes Fjose Berg, har også skrevet om kåringen.

Norske kommunikasjonsblogger

Da jeg begynte å jobbe med denne bloggposten, prøvde jeg først å skaffe meg en oversikt over norske PR- og kommunikasjonsfaglige blogger. Det viste seg ikke å være alt for enkelt. Etter det jeg har greid å finne ut, finnes det per i dag ingen slik oversikt, heller ikke via eksempelvis Kommunikasjonsforeningens blogg PRprat.no.

Jeg har derfor tatt i bruk Netvibes for å fikse en dynamisk oversikt over de kommunikasjonsbloggene jeg tilfeldigvis kjenner til, både firmablogger og personlige blogger: Norske kommunikasjonsblogger

Lista er på ingen måte fullstendig ennå, så her håper jeg på tips til flere norske PR- og kommunikasjonsfaglige blogger som hører hjemme i en slik oversikt. Vurderer også å dele opp lista i firmablogger og personlige blogger, hvis det kan bidra til en bedre oversikt over kommunikasjonsbloggsfæren i Norge.

Posted in blogging | Tagged , , , , , | 6 Comments

Evaluerer kvaliteten på offentlige nettsteder

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er godt i gang med årets kvalitetsvurdering av 700 kommunale og statlige nettsteder. Evalueringen er en viktig del av direktoratets arbeid for å få offentlige aktører til å oppfylle krav om godt innhold, universell tilgjengelighet og brukskvalitet. De viktigste sidene ved offentlig nettkommunikasjon innen kategoriene tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold blir evaluert.

I en artikkel skrevet av undertegnede i fagbladet Kommunikasjon nr. 5/2009, kan du lese mer om Difis kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder.

Resultatene fra årets kvalitetsvurdering blir offentliggjort på konferansen «Kvalitet på nett» 3. desember.

Mer informasjon om årets kåring, kriteriesettene og verktøyene Difi bruker, finner du på Difis nettsider. Resultater fra tidligere års kåringer er å finne på Norge.no.

Se også Kommunikasjon nr. 5/2009.

Posted in nettkommunikasjon | Tagged , , , , , , | 1 Comment

Video: Did You Know 4.0

Did You Know 4.0 is a great video for anyone interested in online communication and web trends. The video focuses on the changing media landscape, with the rise of Web 2.0 and social media, and the fall of traditional media. The video’s a update of a series from the project Shift Happens, which originally has an educational focus.

The video has a simplistic approach to facts and statistics concerning the rapidly changing media landscape. It seems that the facts and figures might be from a US perspective, but in my opinion you’ll nevertheless learn interesting facts about the online world as it is right now, such as:

  • Web users in the US have access to 1 trillion web pages
  • Myspace, Facebook, and YouTube collectively get 250 million unique visitors per month. None of these sites existed 6 years ago.
  • Wikipedia launched in 2001. It now features over 13 million articles in more than 200 languages.
  • 90 % of the 200 billion emails sent every day are spam.

The Did You Know 4.0 video’s developed for The Economist’s Media Convergence Forum on October 20th and 21st.

Posted in online communication | Tagged , , , , | Leave a comment

Digsby: Direktemeldinger, e-post og sosiale medier samtidig

Som mange andre aktive nettbrukere benytter jeg flere direktemeldingstjenester, har ulike e-postadresser til ulike formål og er til stede i sosiale medier. I utgangspunktet krever dette at du installerer ett program per direktemeldingstjeneste og avlegger hver enkelt e-posttjeneste og sosiale mediers nettsted en visitt med jevne mellomrom. Muligheten til å samle alle disse aktivitetene i ett og samme program, er derfor en fristende tanke.

Programmet Digsby, tilgjengelig både for Linux, Mac og Windows, reklamerer med at du kan holde styr på alle direktemeldingskontoene dine, e-postkontoer og sosiale nettverkstjenester i ett og samme program. Fungerer det?

Test av Digsby

digsby-logoJeg har brukt Digsby på min Windows-maskin i noen dager nå og oppsummerer herved noen inntrykk basert på denne relativt uhøytidelige testingen. For å teste de viktigste funksjonene programmet tilbyr, har jeg lagt inn direktemeldingstjenestene jeg bruker (Google Talk og MSN), e-posttjenestene jeg benytter privat (Gmail og Yahoo! Mail) og sosiale nettverkstjenester jeg er aktivt til stede i (Facebook, LinkedIn og Twitter).

Nedlasting og installering

Nedlasting av programmet gjør du direkte fra hovedsiden, hvor du enkelt klikker på ikonet for ønsket operativsystem. Deretter gjelder det å holde tunga rett i munnen, for installeringa byr på en rekke «feller» hvor du i et ubevoktsomt øyeblikk risikerer å installere programmer du ikke vet hva er eller ønsker å ha på maskina – blant annet pc-vaskeprogram og lignende jeg i hvert fall aldri har hørt om før. The How-To Geek advarer også mot installeringas bakside, så pass på! Digsby opplyser for øvrig at dette er årsaken til at programmet er gratis. Uansett virker det som at ingen uønskede programmer har dukket opp som følge av installeringa.

I tillegg er det også greit å vite at programmet automatisk gjør «computational research» når du ikke bruker maskinen (status idle/borte), hva nå enn det betyr. Denne biten er godt gjemt, men du kan heldigvis deaktivere funksjonen ved å gå inn i menyen Help > Support Digsby > Help Digsby conduct research = Disable.

» Digsbys hjelpeside for installering og bruk

Første gang jeg logget inn ga alle valgmulighetene umiddelbart et noe kaotisk inntrykk, men oppsettet viser seg å være ryddig og greit tross alt. Jeg gikk gjennom «Preferences» steg for steg første gangen, og det er lett å se hvilke muligheter programmet gir. Det gikk smertefritt å legge inn de ulike kontoene for direktemeldinger, e-post og sosiale nettverkstjenester, og i løpet av sekunder koblet Digsby seg opp til disse.

Direktemeldinger

Skjermbilde fra Digsby

Skjermbilde fra Digsby

Nå som jeg har brukt Digsby noen dager, synes jeg det først og fremst er direktemeldingsbiten og e-postvarslingen som fungerer best. Direktemeldingstjenesten fungerer slik jeg forventer den skal gjøre, med de to tjenestene jeg bruker oppe samtidig, side ved side. Brukergrensesnittet er greit, og hvis du har mange kontakter er det for eksempel enkelt å organisere dem i grupper. Det ser også ut til at Digsby støtter videochat, men det har jeg ikke testet.

E-post

E-post og e-postvarsling fungerer også fint, hvor enkel funksjonalitet som innboks og oppretting av ny melding er lett tilgjengelig. Det er også kult at du kan legge inn POP- og IMAP-e-post, i tillegg til rent nettbaserte e-posttjenester som Gmail.

Sosiale medier

Brukeropplevelsen ved bruk av sosiale medier gjennom Digsby-programmet, er jeg dog ikke helt fornøyd med. Det er enkelt å legge inn tjenestene, og du bestemmer selv om det for eksempel skal komme fram et pop up-vindu når det er oppdateringer. Denne biten er altså veldig bra. Det jeg er mellomfornøyd med er selve bruken av de sosiale nettverkstjenestene gjennom programmet.

Hvis jeg holder musepekeren over for eksempel Twitter-ikonet, kommer de siste oppdateringene fra dem jeg følger fram ved siden av kontaktlisten (direktemeldingstjenestene), med min siste melding øverst. Listen er greit lesbar og ikoner for å svare, videretvitre osv. er ryddig plassert under hver melding.

I begynnelsen slet jeg med å finne ut hvordan jeg kunne gjøre noe så elementært som å skrive en melding, men i høyre hjørne under min siste melding ligger det altså en i overkant diskret update-lenke. Når jeg endelig har oppdaget og valgt lenken, åpner det seg et lite vindu for selve tvitringen. Vinduet mangler dessverre valg for å  svare, videretvitre eller sende direktemeldinger, så dermed må du huske hvordan du gjør dette manuelt eller gjøre det via en melding i listen. Tvitrevinduet har for øvrig en nettadresseforkorter integrert.

I og med at vinduet med den sosiale nettverkstjenesten blir synlig når du fører musepekeren over ikonet, er det dessverre også like lett å miste vinduet igjen hvis musebruken for eksempel er litt unøyaktig. Dette blir raskt et irritasjonsmoment.

Konklusjon og anbefalinger

Egentlig var jeg opprinnelig ute etter kun å teste Digsby som et direktemeldingsprogram, men ble nysgjerrig på hvordan integrering av sosiale nettverkstjenester og e-post fungerte.

Som en løsning for å samle flere direktemeldingskontoer i ett program, er Digsby et godt valg. Programmet støtter etter det jeg kan se de mest brukte tjenestene, samt videochat. Jeg anbefaler også Digsby til e-post, først og fremst fordi det er praktisk med et lite pop up-vindu som sier fra når jeg har fått ny e-post. I tillegg gir denne integrasjonen kjapp tilgang til de viktigste delene av e-posttjenestene.

Som du skjønner av gjennomgangen ovenfor, anbefaler jeg ikke Digsby uforbeholdent til sosiale nettverkstjenester. Brukeropplevelsen bør heves et par hakk før jeg eventuelt blir en aktiv bruker av denne delen av programmet, for det er for meg konkurrerende alternativer som fungerer bedre per i dag.

Til direktemeldinger har jeg for øvrig brukt Pidgin et års tid, og er du kun ute etter et enkelt og godt program til akkurat dette formålet, anbefaler jeg definitivt Pidgin foran Digsby. Adium er et tilsvarende godt alternativ til Mac. Et annet alternativ jeg kan anbefale, er nettbaserte Meebo.

Hvis du derimot vil ha mer enn for eksempel Pidgin kan tilby per i dag, anbefaler jeg deg å teste ut Digsby. Husk bare å takke nei til de andre programmene som følger med installeringen, samt deaktivere «computational research»-funksjonen. På tross av de gode erfaringene jeg har med Pidgin, er førsteinntrykket av Digsby altså såpass positivt at jeg gir programmet en sjanse en periode framover.

» Rettelse 13. august 2009:
Digsby er i skrivende stund kun tilgjengelig for Windows-maskiner, men ifølge Digsbys blogg kommer egne Linux- og Mac-versjoner snart.

Posted in internett | Tagged , , , , , , , , , | 3 Comments

Sosiale medier: hvilken type bruker er du?

©Anderson Analytics, LLC (2009)

©Anderson Analytics, LLC (2009)

Er du en bekymret bruker av sosiale medier, eller er du rett og slett en ekspertbruker?

Analyseselskapet Anderson Analytics har forsket på nettbrukeres bruk av sosiale medier, herunder holdninger til og atferd ved bruk av slike nettjenester. Basert på funnene i undersøkelsen har de identifisert sju ulike typer brukere (min oversettelse):

  • Bekymringsbrukeren (Concerned)
  • Dårlig tid-brukeren (Time Starved)
  • Fritidsbrukeren (Leisure Follower)
  • Jobbrukeren (Business)
  • Sosiale medier-eksperten (Social Media Mavens)
  • Sosiale medier-pessimisten (Social Media Pessimist)
  • Underholdningssøkeren (Fun Seeker)

I forbindelse med egen omtale av undersøkelsen, har de publisert en quiz du kan ta for å finne ut hvilken type bruker du er. Følg lenken «Try the SNS Typing Tool» for å finne ut hvem du er (hvis du lurer på det).

Jeg har tatt quizen og er herved plassert i bås som en såkalt jobbruker av sosiale medier. Forsåvidt ingen dum konklusjon, slik jeg ser det.
SNS-type meg

Er du nysgjerrig på hvilken type bruker av sosiale medier du er? Ta quizen!

Posted in nettkommunikasjon | Tagged , , , | 6 Comments

Regjeringen må ta stilling nå: si nei til datalagringsdirektivet!

Personvernet er truet. Foto: aroberts @ Flickr.com | CC BY 2.0

Personvernet er truet. Foto: aroberts @ Flickr.com | CC BY 2.0

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Trussel mot grunnverdier

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøres til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har vi heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Hva mener partiene?

Vi krever at samtlige politiske partier – og ikke minst Regjeringen – sier fra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Ikke å ta stilling, slik de fleste politiske partiene på Stortinget med unntak av Venstre og SV har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå: si nei til datalagringsdirektivet!

Spre budskapet, følg debatten

Du kan bli med på kampanjen ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på Facebook, Identi.ca, NettbyOrigoTwitter eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafé og i ferien. Du kan også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte Liberalerens e-postkampanje.

Dersom du vil lære mer kan du starte med å lese artikkelen «Alle nordmenn skal overvåkes» (Dagbladet.no 10. januar 2008).

Se hva andre skriver om datalagringsdirektivet via Googles bloggsøk og Technorati, samt i mikrobloggtjenestene Identi.ca og Twitter.

«Regjeringen må ta stilling nå: si nei til datalagringsdirektivet!» er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten og eventuelt gjøre endringer på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake til og krediterer Carl Christian Grøndahls opprinnelige blogginnlegg.

Posted in internett | Tagged , , , , , | 1 Comment